Akne betraktes som en kronisk sykdom, og ifølge internasjonale retningslinjer skal behandlingen pågå i minst 3 måneder, og helst enda lengre som vedlikeholdsbehandling, for å unngå tilbakefall. Peroral antibiotikabehandling ved akne har tradisjonelt blitt gitt i lange behandlingsperioder – opptil flere måneder.
Det største problemet med antibiotika ved aknebehandling er risikoen for resistensutvikling mot P. acnes. Propionibakterier som var resistente mot erytromycin og klindamycin ble først oppdaget i USA på slutten av 1970-tallet. De ble funnet i komedoner som var ekstrahert fra pasienter som var blitt lokalbehandlet med de to legemidlene1. Insidensen for resistens mot P. acnes økte gradvis fra 20 % i 1978 til 62 % i 19962. På 1990-tallet viste også studier fra Storbritannia at andelen av P. acnes som var resistente mot erytromycin og klindamycin nesten ble fordoblet og nådde 58 % i 1997, og prevalensen har vært ganske uforandret siden da2. Erytromycin/klindamycin-resistensen i andre europeiske land varierer fra 45 % til mer enn 90 % (Figur 5)3.
Resistensproblematikken har medført at lokal antibiotikabehandling ifølge svenske og internasjonale retningslinjer ikke skal brukes i mer enn tre måneder, og at lokal antibiotikabehandling aldri skal kombineres med peroral antibiotikabehandling.4,5
Figur 5. Antibiotic-resistant P. acnes prevalence in Europe 3
Den økende resistensen for P. acnes mot ulike antibiotika virker negativt inn på den kliniske effekten6. Trenden er derfor nå at antibiotika forskrives mot akne i stadig mindre utstrekning, og de utgjør ikke lenger en hjørnesten i behandlingen7. Flere behandlingsanbefalinger, inklusive det svenske Läkemedelverkets behandlingsretningslinjer for akne fra 2014, støtter at bruken av antibiotika begrenses.4,5
Referanser:
1. Tan HH. Topical antibacterial treatments for acne vulgaris : comparative review and guide to selection. Am J Clin Dermatol. 2004;5(2):79-84.
2. Coates P, Vyakrnam S, Eady EA, Jones CE, Cove JH, Cunliffe WJ. Prevalence of antibiotic-resistant propionibacteria on the skin of acne patients: 10-year surveillance data and snapshot distribution study. Br J Dermatol. 2002 May;146(5):840-8.
3. Ross JI, Snelling AM, Carnegie E, Coates P, Cunliffe WJ, Bettoli V, Tosti G, Katsambas A, Galvan Perez Del Pulgar JI, Rollman O, Torok L, Eady EA, Cove JH. Antibiotic-resistant acne: lessons from Europe. Br J Dermatol. 2003 Mar;148(3):467-78
4. Gollnick H, Cunliffe W, Berson D, Dreno B, Finlay A, Leyden JJ, Shalita AR, Thiboutot D; Global Alliance to Improve Outcomes in Acne. Management of acne: a report from a Global Alliance to Improve Outcomes in Acne. J Am Acad Dermatol. 2003 Jul;49(1 Suppl):S1-37
5. Det svenske Läkemedelsverkets behandling av akne – behandlingsanbefaling samt bakgrunnsinformasjon 2014:(25)4
6. Oprica C, Emtestam L, Lapins J, Borglund E, Nyberg F, Stenlund K, Lundeberg L, Sillerström E, Nord CE. Antibiotic-resistant Propionibacterium acnes on the skin of patients with moderate to severe acne in Stockholm. Anaerobe. 2004 Jun;10(3):155-64.
7. Thevarajah S, Balkrishnan R, Camacho FT, Feldman SR, Fleischer AB Jr. Trends in prescription of acne medication in the US: shift from antibiotic to non-antibiotic treatment. J Dermatolog Treat. 2005;16(4):224-8
