Akne er en kronisk sykdom ifølge WHOs definisjon fra 2004: En langtrukken, tilbakevendende, ikke-selvbegrensende lidelse, som manifesterer seg som en akutt eller langsomt debuterende sykdom og som har et bølgelignende forløp og en betydelig psykososial påvirkning 1,2

 

Akne skyldes ikke urenslighet
I resultatene fra en svensk markedsundersøkelse kalt ”Ungdomsbarometern” kan vi lese at drøyt halvparten av ungdommene tror at akne skyldes dårlig hygiene (uren hud). Dette er ikke tilfelle. Derimot kan overdreven vasking irritere huden og gjøre den tørr og rød.3

 

Akne – definisjon

Acne vulgaris er en inflammatorisk sykdom i den felles utførselsgangen for talgkjertel og hårfollikkel, der mikrokomedonen, en propp bestående av keratin og talg i munningen av den dilaterte utførselsgangen, er den primære lesjonen som inflammasjonen senere kan utvikles fra 1

 

Akne – forekomst

Allerede prepubertalt kan det dannes klinisk ikke-inflammatoriske aknelesjoner (komedoner). Nesten alle tenåringer får akne, hvorav 15–20 % moderat til alvorlig. Ifølge studier fra Europa og USA er dette en av de tre vanligste hudsykdommene i befolkningen. Akne er en kronisk sykdom som kan vedvare i voksen alder 1

 

Fire faktorer som fører til akne
I litteraturen fokuseres det primært på fire patofysiologiske faktorer som fører til akne 4

Talgproduksjon

Talgproduksjon

Like før eller i starten av puberteten øker produksjonen av det mannlige kjønnshormonet, testosteron, noe som stimulerer talgkjertlene hos både gutter og jenter til å produsere mer hudfett. Huden blir fet.

Cellevekst

Cellevekst

Den økten mengden hormoner påvirker også keratinocyttene i epidermis, slik at de deler seg og modnes (differensieres) i en abnorm takt. Den økte mengden umodne celler kan føre til at det dannes en propp i talgkjertelkanalen.

En hårsekk som under hormonell påvirkning er blitt blokkert, kalles en mikrokomedon. Mikrokomedoner er forstadiet til nesten alle andre aknelesjoner, men de kan ikke ses med det blotte øyet.

Etter noen uker kan mikrokomedoner utvikles til hudormer – små hvite, lett opphøyde prikker (lukkede komedoner), eller prikker med svarte punkter i midten (åpne komedoner).

Inne i hudormen er det fett, hudceller og vanlige hudbakterier.

Bakterie- oppblomstring

Bakterieoppblomstring

En økt produksjon av talg og den blokkerte talgkjertelkanalen gjør at den produserte talgen ikke lenger kan renne ut av hårsekken, og dermed endres miljøet i talgkjertelen.

Den naturlig forekommende Propionibacterium acnes (P. acnes) trives i talgansamlinger og det anaerobe (oksygenfattige) miljøet. P. acnes øker i antall.

Betennelse i huden

Betennelse i huden

P. acnes bryter ned talgen til frie fettsyrer, som sammen med andre mediatorer kan utløse en betennelse i talgkjertelen og det omkringliggende vevet. Om det oppstår en betennelse, dannes det en betent aknelesjon, en såkalt kvise.

Hudormer (komedoner) kan utvikle seg til kviser (papuler og pustuler), men gjør det ikke alltid. En del betente lesjoner kan debutere direkte fra mikrokomedonen.

  • Økt talgproduksjon
  • Abnorm keratinisering i munningen av den felles utførselsgangen for talgkjertel og hårfollikkel
  • Kolonisering av bakterien P. acnes
  • Betennelse


Genetiske faktorer spiller en viktig rolle i fremveksten av, fremfor alt, alvorlig akne

Ved behandling av akne etterstreber man å påvirke så mange av disse fire patogenetiske mekanismene som mulig.1 Derfor er kombinasjonsbehandling med f.eks. Epiduo (adapalen/bensoylperoksid) å foretrekke fremfor monoterapier.1



 

 

Andre omdiskuterte årsaker til akne

Man har lenge sagt at kostholdet ikke spiller noen rolle for dannelsen av akne. Dette gjelder trolig for de aller fleste som har akne. De senere årene har det kommet rapporter om at karbohydrater kanskje kan ha en innvirkning på dannelsen av akne. Et sunt kosthold med grønnsaker og frukt er viktig for alle ungdommer, og alle bør tilpasse kostholdet sitt ut fra hva som er bra for dem. Oppdager man at en spesiell mattype gir flere kviser, kan man jo alltids unngå den.

 

 

Hvordan akne blir dannet – animasjon

Klikk på bildene under for å åpne videoklippet. Videoklippet fungerer foreløpig bare i nettleseren Chrome.

 

Referanser:

1. Det svenske Läkemedelsverkets behandling av akne – behandlingsanbefaling samt bakgrunnsinformasjon 2014:(25)4

2. Vaske- og smøreråd av Mats Berg, hudlege; Kari Dunér, hudlege; Håkan Mobacken, hudlege; Margareta Svensson, hudlege; Ingrid Synnerstad, hudlege.

3. Gollnick HP, Finlay AY, Shear N, et al. Global alliance to improve outcomes in acne. Can we define acne as a chronic disease? If so, how and when? Am J Clin Dermatol 2008;9:279–84.

4. Gollnick H et al. Management of Acne. A Report From a Global Alliance to Improve Outcomes in Acne. Supplement to J Am AcadDermatol. Vol 49 No 1, 2003